tirsdag 7. mai 2013

Noen tanker rundt frigjørings- og veterandagen

Fra FKLFs arkiv

I dag skriver vi den 8.mai 2013. Det er 68 år siden fredsjubelen spredte seg over landet. Etter fem års okkupasjon var landet endelig fritt. I fredsrusen tok man et oppgjør med de som svek landet, de som var på feil side, gjennom landssviksoppgjøret. Mange hendelser fant sted, hendelser som man nesten ikke har sett nærmere på i årene etter krigen. Heldigvis finner vi uredde forfattere som tør å grave i arkivene, journalister, historikere og andre har gjennom årene etter krigen fått svar på en rekke spørsmål som aldri hadde vært stilt om man ikke var nysgjerrige, om man ikke ville vite mer.
Det er nettopp denne ukuelige nysgjerrighet og søken etter fakta som er drivkraften til mange av våre medlemmer og støttespillere. Det er denne søken etter fakta som skal og må prege arbeidet videre.

For eksempel kan man stille følgende spørsmål: 

"Hvordan var 8.mai for de som ble igjen i Finnmark etter tvangsevakueringen? 
  Hvor raskt spredte nyheten seg?"

Adolf Binder i konvoi 1942 Foto via Erling Skjold


Finnmark fylke er fullt av spor fra årene med okkupasjon. Sporene finner man hos de som fortsatt husker, man finner spor i arkiver i Norge, Tyskland og England, i lokalavisenes arkiver, i de mange utgivelser fra driftige lokale historielag som har hatt ildsjeler i arbeid, i brev, i fotografier, i bøker og i minnet til de som hadde foreldre eller besteforeldre som ble preget av hendelser i perioden 1940-1945. 

Okkupasjonen og brenning/tvangsevakuering har satt spor i manges sinn. Man kan si at mange mennesker i dag har arvet krigen fra sine foreldre og besteforeldre. Man hadde ikke kriseteam og psykologer som tok tak i finnmarkingene i 1945 og i årene som fulgte.

Selv i dag i 2013 skriker noen ut i søvne...

I år er det også tredje gang Veterandagen markeres på samme dag, 8.mai.

Fra avisen Ságat 8.mai 2011


I Finnmark finner vi i dag en rekke fysiske spor i naturen rundt oss, spor som minner oss om det som en gang var. 

For veteraner fra internasjonale operasjoner er det ingen fysisk spor på deres hjemsted som kan knyttes til opplevelser. Veteranene er ofte alene med minnene og tankene. For noen går det bra, for andre er livet etter innsats i utlandet et rent helvete. 
Noen klarte ikke hverdagen.

Det er vårt håp at vi på Veterandagen tar kontakt med en veteran.
Veteranforeningene gjør en fantastisk jobb med kameratstøtte og felles arrangementer.
I tillegg kan du selv bidra ved å være der som medmenneske. 
Du kan kanskje aldri forstå hvilke opplevelser veteranene har hatt, men du kan være en god ventil.

Kanskje færre vil skrike ut i søvne i fremtiden...


Vi ønsker alle en riktig god 8.mai!

De tyske troppene forlot landet, minnene ble igjen
Foto: fra FKLFs arkiv






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar