søndag 2. desember 2012

Foreningslogoen



Logoen er designet av Reklamekompaniet.

FKLF har valgt å la piggtråden være et bærende element i foreningslogoen.

Under krigen var Finnmark "tegnet" i piggtråd...

Etter krigen befinner piggtråden seg i naturen sammen med andre etterlatenskaper etter den enorme aktivitet som fremdeles i dag preger små og store lokalsamfunn.

Piggtråden er et sterkt symbol på frihetsberøvelse.

Piggtråden står i tillegg som symbol på alt en ville kvitte seg med etter krigen

FKLFs viktigste oppgaver er nettopp dokumentere, bevare og formidle.
Dokumentere de spor som fins der ute, bevare det som er igjen av spor og formidle dette til de kommende generasjoner.






søndag 28. oktober 2012

Focke-Wulf FW 200 Condor

Noen ganger spiller tilfeldighetene inn.

Focke-Wulf FW 200 Condor 
Foto:Bundesarchiv


Tidligere i sommer fikk jeg en telefon fra en tysk turist på besøk i Porsanger.
Han spurte om jeg hadde noe informasjon om krigen og flyplassen i Lakselv.

Dette hadde jeg og vi avtalte at jeg skulle sende materialet per post til han i Tyskland.

Jeg spurte mannen om hvorfor han hadde denne interessen for Lakselv og Banak.

Han svarte da at han selv var pilot og hadde vært pilot i Tyskland under krigen, men hans bror hadde fløyet på Banak i siste del av 1944.

Broren lever fortsatt og han har mye å fortelle...

Bildet er tatt etter at piloten ble tatt i canadisk fangenskap i 1945

Logg fra flytokt til Banak

Slik starter gjerne en god historie... 

Denne har så vidt begynt. 

Avdelingen som broren fløy for kalles Transportstaffel Condor.

Informasjon om Transportstaffel Condor, om den aktuelle piloten, og om hendelser rundt Banak flyplass kommer snart i en avisartikkel samt her på bloggen etter hvert.








tirsdag 2. oktober 2012

Tippvogn fra krigens dager


Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark arbeider for å dokumentere, bevare og formidle historiene fra Finnmark under krigsårene. Vi bruker mye tid på å verifisere historier ved å ta for oss nylig tilgjengelig arkivmateriale. Vi leter også etter gjenstander som kan gi oss ny kunnskap om vår nære historie. Våre medlemmer er engasjerte på en rekke områder og innenfor ulike tema.

Et av våre medlemmer kom over denne tippvognen for en tid tilbake og det har lyktes han å få den satt sammen med understellet slik at vi i dag kan se hvordan den så ut den gang. 

Slike funn gir noen svar, men som oftest gir de flere spørsmål enn svar. 

Hvor ble denne brukt og i hvilken sammenheng? 

Har den forbindelse med drift på funnstedet eller er den fraktet til funnstedet? 

Arbeidet som følger vil sikkert gi oss flere svar. 

Dette er uansett et spennende funn og mest sannsynlig den eneste relativt inntakte vognen i Porsanger.

Om du har noen fakta om denne type vogn kan du gjerne sende en e-post til roger(at)fklf.no

FKLF takker Tore Eggan for utlån av krigshistorisk foto.




Foto: FKLF

Foto utlånt av Tore Eggan

torsdag 30. august 2012

Prosjekt: Krigshistoriske informasjonstavler

Arbeidet i Billefjord er snart fullført. Vi er nå i gang med teksten til informasjonsheftene, vi lager små metallskilt som forteller om de enkelte restene dere ser av bygninger (lager/kinosal/matmesse osv.),

Vi anbefaler dere å ta en runde i området og bli nærmere kjent med de ulike delene av vår historie.

Takket være Sparebankstiftelsen DnBNor har vi fått satt i gang dette prosjektet som virkelig har vist seg å være både spennende og utfordrende å arbeide med.

Neste sted som får skilt og merket løype er Hamnbukt hvor vraket av DS Argus ligger.

Klikk gjerne på bildene for større versjon. Nye oppdateringer kommer snart.

Fra sjøflyhavna dro flyene ut for å bombe konvoiene på vei til Murmansk

Takk til Sparebankstiftelsen DnB NOR

Luftvernstilling, i bakgrunnen sees veien til fangeleiren
Sovjetiske krigsfanger ble benyttet som arbeidskraft, mange mistet sine liv i Billefjord

Illustrasjonsfoto: Fangekolonne på vei fra Sovjetunionen


Informasjonstavlen på Klubben i Billefjord


Fra luftvernstilling

Utsikt mot sjøflyhavna, midt i bildet var det en kran som løftet flyene på land
Fra sjøflyhavna i Billefjord



fredag 24. august 2012

Infanteriekarren if8 ser dagens lys etter nesten 68 år

Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark arbeider med å ta vare på historiene fra krigens dager.

Et av områdene vi arbeider med er å registrere og ta opp gjenstander i vann.

Om kvelden den 23.august 2012 fikk vi ved hjelp av våre dykkere hentet opp en Infanteriekarren if8 hestekjerre som har ligget under vann i nærmere 68 år.

Vognhjulene gikk fortsatt rundt og deler av gummien var bevart på hjulene, men vognen var selvfølgelig preget av lang tid under vann.

Vognen ble i trukket av hester, MC. Kettenrad og andre kjøretøyer.

En spennende kveld som her er dokumentert med noen fotos.

Tekniske detaljer:

Lengde: 119 cm
Bredde: 99 cm
Høyde: 73 cm
Vekt: 81,5 kg
Nyttelast: 350 kg








torsdag 12. juli 2012

Forskning på Sværholt

I juli 2011 startet arkeolog  Bjørnar Olsen (sammen med 4 arkeologer) utgraving på Sværholt. Dette var en del av prosjektet Ruin Memories, som går ut på dokumentere samfunnsmessige endringer endringer i nær fortid.

I denne delen valgte arkeologene å foreta en vitenskapelig utgraving av fangeleiren på Sværholt. Dette er svært interessant lesing for oss.

Dersom du er interessert i mer info, så ta kontakt med enten Bernt eller Roger i FKLF, så kan vi sende deg forskningsartikkel om prosjektet fra 2014.

Krigsfanger som arbeidskraft




 Våren 1942 ble det opprettet en arbeidsleir for sovjetiske krigsfanger ved sjøflybasen i Indre Billefjord.  Senere samme år ble det opprettet en arbeidsleir ved kystbatteriet like ved. Leirene var plassert ved skyterbane (Klubben) og ved Sandvik krysset. Fangene ble administrert av ”Stammlager 330” i Alta.

I etterkrigskilder er det oppgitt at det var 1500 krigsfanger i hver av de to leirene. Dette tallet synes usannsynlig høyt, da den mye større flybasen ved Banak hadde totalt 775 krigsfanger 22.april 1943.

Det var totalt gravlagt 105 sovjetiske krigsfanger på Klubben da gravene ble flyttet til Tjøtta i Nordland i 1950. Av de 105 døde har 69 navn eller nummer, mens 34 er ukjente. 

Krigsfangene ble satt til bygging av kai, vei til havna, bensin og torpedo lager i fjell, kystbatteriet og utbedring av riksvei 50 forbi Billefjord. Fangene hadde i tillegg arbeidsoppgaver som lossing/lasting av forsyningsskip, snørydding om vinteren og vedhogging om sommeren. Noen få hadde friere stillinger som mekanikere og kull kraftverk arbeidere.
Det var forholdsvis harde og vanskelige forhold for krigsfangene, spesielt vinterstid. Lokalbefolkningen forteller om fanger som var dårlig kledd/skodd og at de fikk lite mat. Fangene som ikke klarte å jobbe ble skutt. 

De dårlige forholdene i Stalag 330’s varetekt, gjorde at mange forsøkte å rømme. Det begynte med 2 rømminger i mai, 2 i juni og 24 i juli 1942. Av disse ble 10 tatt igjen i løpet av juli.
Flere fanger rømte fra bygda i Indre Billefjord. Høsten 1943 klaget tyskerne over at rømninger fra leirene hadde økt kraftig. Bare de tre første ukene i september rømte 30 fanger og til tyskernes overraskelse rømte 12 fanger på hardeste vinteren i desember 1943. Alle ble tatt eller skutt under flukt. Den siste registreringen av flukt fra Billefjord var iht. Sipos dagsrapport 30.10.1944, hvor det også rapporteres at i alt 17 krigsfanger har flyktet fra tre Luftwaffe-leire, en av dem var i Billefjord. Dette tyder på at fluktforsøk fortsatte i større eller mindre målestokk frem til november 1944, da leirene ble nedlagt.

FKLF har laget en merket sti med røde stokker fra dette skiltet til minnesmerket for de sovjetiske krigsfangene som døde i området. Stien går etter traseèn som krigsfangene gikk daglig. Følg de røde stokkene/merkene. 



søndag 11. mars 2012

Skal finne glemte krigshelter

Reier A. Greiner til høyre. 
Greiner var troppsjef for tropp 2 i 2.kompani av Altabataljonen
(foto hentet fra boken Altabataljonens historie)

Regjeringen vil ære den som æres bør. 
15 millioner kroner skal brukes for å lete etter helter fra andre verdenskrig som fortjener medalje.

Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark er glad for at hederen nå skal komme selv om de fleste av de som deltok i kamper og gjorde en fremragende innsats har gått bort. 

Fra Porsanger vil vi trekke fram fenrik Reier Aleksander Greiner, hans innsats ved Narvikfronten må bli verdsatt med Krigskorset i prosjektet som nå settes i gang. Men det er i tillegg til Greiner uendelig mange i Finnmark som skulle hatt Krigskorset for sine innsatser...

Det er en kjensgjerning at mennesker som fikk Krigskorset i stor grad kom fra sør, noe artikkelen fra 11.mars 2012 som presenterer prosjektet tydelig viser:

“Tre historikere er engasjert i et prosjekt som vil vare inntil fem år. De vil gå gjennom alle typer arkiver, og skal reise landet på kryss og tvers for å sette seg inn i lokal krigshistorie.

 - Vi går bredt ut, og vil gjennomgå alle mulige krigshandlinger, sier prosjektleder Sven-Erik Grieg-Smith. Han påpeker at arbeidet vil ta tid, og at de fleste av dekorasjonene kommer til å bli utdelt post mortem, etter heltenes død.

Regjeringen utelukker ikke at det er begått urett når heltene skulle bli hedret.
- Vi har tatt utfordringen, og vil prøve å rette opp gamle skjevheter, sier forsvarsminister Espen Barth Eide i en pressemelding.
Krigskorset med sverd ble innstiftet i 1941 og er Norges høyeste dekorasjon for «fremragende utførelse av kamphandlinger eller lignende forhold». Frem til 1945 kunne Krigskorset også bli tildelt for «fremragende sivil virksomhet for Norges sak under krigen».
I tillegg er det en lang rekke medaljer og hedersbevisninger for krigsinnsats, og generell innsats for landet. I 1949 stoppet Regjeringen tildeling av hedersmedaljer fra andre verdenskrig, siden de fryktet at ikke alle fakta var like godt ivaretatt. I 2009 ble Krigskorset gjeninnført, og nå skal krigsinnsatsen evalueres bredt.
148 nordmenn er tildelt Krigskorset. 67 franskmenn, 43 briter, 13 polakker, to amerikanere, en danske og en greker har også fått samme utmerkelse.
- Det er neppe tvil om at de som har fått Krigskorset fortjener denne hederen. Men det må være mange andre som har ytet fremragende innsats, men som ikke fikk, sier historiker Steinar Aas ved Universitetet i Nordland. Han har forsket på innsatsen under andre verdenskrig, og stiller mange spørsmål med medaljetildelingene.
 Soldater i Hæren kom dårlig ut
- Slik jeg ser det er det fulgt en uryddig og ustrukturert praksis. De som har vært nærmest makta, har hatt lettere for å få medaljer enn de med innsats langt ute i distriktene. Soldater i Hæren og Nord-Norge generelt har kommet dårligst ut, sier Aas.
Aas viser til en trefning i Hedmark, der tre norske soldater like etter fikk Krigskorset. Ca 8-10 000 norske soldater deltok i kampene om Narvik. Striden varte i 60 døgn, og for første gang ble Hitler-Tyskland drevet på retrett. Her fikk to nordmenn Krigskorset; sjef Per Askim på panserskipet ”Norge, samt general Carl Gustav Fleischer som fikk hederen etter sin død.
Franske, britiske og polske allierte på Narvik-fronten fikk til sammen 130 Krigskors av den norske regjering.
-  Det er opplagt et behov for å gå gjennom krigsinnsatsen, både militær og sivil, med tanke på tildeling av æresbevisninger. Jeg er overbevist om at det er mange som fortjener slik heder, og at mange pårørende ser på det som nå skjer som riktig og viktig, sier Aas.
De tre historikerne som nå gjennomgår krigsinnsatsen, vil gå bredt ut. De skal lete etter «fremragende innsats i krig og i krevende operasjoner på vegne av Norge», og vil blant annet vurdere personlig tapperhet, lokalt motstandsarbeid, sabotasje og partisaners virksomhet.
Kommisjonen må også vurdere om nordmenn som jobbet for Sovjet under krigen, har gjort seg fortjent til Krigskorset.
De vil også se på tvangsevakueringen av Finnmark, og om det blant sivile eller militære var ekstraordinær innsats som i ettertid bør dekoreres.
Finnes flere helter


Olav Sørensen i Narvik har i en rekke år stelt nærmest ukjente graver på kirkegården i Narvik. Han arbeider for å få reist en minnebuta og en minnepark over de tvangsevakuerte fra Nord-Troms og Finnmark, og er overbevist om at her var helter som bør få heder i form av medaljer.
I flere av gravene er eldre og barn som omkom om bord i frakteskipet «Karl Arp» som fraktet folk fra Porsanger i Finnmark til Narvik.
- Av ca 1900 ombord omkom minst 29. Her var grusomme tilstander, og et stykke historie som er svært lite omtalt, sier Olav Sørensen til Aftenposten.”

torsdag 23. februar 2012

"Living the war" - et spennende prosjekt


Prosjektsamarbeid





Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark er spurt om å bidra i prosjektet "Living the War. Impact of war on civilians in the Barents area during the WWII and aftermath". 

Prosjektet er et stort internasjonalt forskningsprosjekt om livet til sivilbefolkningen i nordområdene under krigen. 

De ulike sider ved livet til sivilbefolkningen i førkrigstid, under krigen og i gjenreisningsperioden skal under lupen. Eksempler her er blant annet bolig, helsetjenester, mat, kriminalitet, sosialt liv, barndom, bombing og annet. 

Historikere, sykepleiere, sosialantropologer og vanlige mennesker deltar i dette spennende prosjektet som har samarbeidspartnere fra Norge, Russland og Finland.  Det planlegges utgivelse av flere bøker og artikkelsamlinger i tillegg til utstillinger.
Et prosjekt vi i foreningen følger med stor interesse og bidrar til etter ønske.