søndag 20. november 2011

Registrering av fangeleire i Finnmark


FKLF skal i 2012 bidra i arbeidet med å kartlegge fangeleire i Finnmark

Vi vil bruke deler av sommeren 2012 til et systematisk registreringsarbeid i et kommende russisk-norsk samarbeidsprosjekt med fokus på krigsminner. Involvert i prosjektet er både forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner/foreninger og stiftelser på begge sider av grensen.

Det er viktig å få frem kunnskap om steder hvor det fortsatt eksisterer fysiske spor etter leirene.

Hvor mange leire var det i Finnmark, hvor var de og hvilke typer fysiske spor finner en i dag? 

Og, ikke minst, hvilke av leirene bør fredes med vedtak fra Riksantikvaren?  


tirsdag 15. november 2011

FKLF på Nettverkssamling - kulturarvsdialog.

FKLF deltok 1. - 3. november på Kulturarvsdialog for Troms og Finnmark. Målet for nettverkssamlingen var å "stimulere til etablering av og samarbeid mellom kulturbaserte nærings- og lokalsamfunnsprosjekter i Troms og Finnmark".  Deltakere var: Finnmark Fylkeskommune, Troms Fylkeskommune, Riksantikvaren, 5 museer, 4-5 næringsaktører, Høgskolen i Finnmark, 2 studenter, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Nordlandsforskning, Berlevåg kommune og FKLF. Totalt var vi ca. 35 personer samlet i Vardø.

Riksantikvaren hadde på forhånd oppfordret Museene for Kystkultur og Gjenreisning i Finnmark til å invitere FKLF til samlingen. Dette er en bekreftelse på at vårt arbeid blir sett sentralt og at myndighetene synes arbeidet med å synliggjøre krigshistorien er viktig. Undertegnende holdt på vegne av FKLF et innlegg om vår forenings formål, arbeid og oppnådde resultater. "Prosjekt Billefjord" var et eksempel som ble brukt for å vise resultatene av FKLFs arbeid. 

FKLF jobber med å bygge nettverk som kan og vil være nyttig i vår videre arbeid med å dokumentere, formidle og bevare Finnmarks krigshistorie. Denne samlingen er i så måte meget nyttig.

Vi takker Riksantikvaren for initiativet til samlingen. 

søndag 13. november 2011

Workshop på Falstadsenteret 10. og 11. november 2011



Undertegnede deltok som representant for FKLF i en workshop på Falstadsenteret denne uken. Tema omhandlet "Painful Heritage", arven etter Den Andre Verdenskrig.
Formålet med dette arrangementet var: "To stimulate interest in the examination and caretaking of the cultural heritage of WWII."
Arrangementet var delt i to:


1) The material legacy of war
2) Questions regarding the witness and the testimony of war


Som deltager fikk jeg anledning til å bli kjent med flere mennesker som har krigshistoriske minner og landskap som sin arbeidsoppgave og interesse. Gjennom forelesninger og i grupper fikk vi arbeidet grenseoverskridende med ulike tema knyttet til vår dramatiske forhistorie. For oss i FKLF er det viktig å knytte nettverk og å sette fokus på hvordan okkupasjonen og årene etter preget (og fortsatt preger) de som opplevde dette.
Noe av det som kommer til å bli gjort frem mot 2015 er en intensiv og dyptgående forskning på OT-arkivene. Dette er spesielt interessant for oss i FKLF da disse arkivene inneholder detaljer omkring byggevirksomheten utført i Finnmark under krigsårene. Antall fanger på ulike anlegg, datoer, årstall og annet vil være viktig statistikk og historisk materiale som gir grunnlag for videre studier.
Et annet tema som ble behandlet på Falstadsenteret var intervjuer. Falstadsenteret har de siste årene intervjuet en rekke krigsfanger som forteller hva de opplevde i Norge. Et intervju med en fange som hadde vært i Kirkenes ga et godt inntrykk av hvordan tiden i Norge ble oppfattet. 



Om kvelden den 10. november gikk vi i fakkeltog til Falstadskogen. I 1942–43 ble mellom 220 og 300 fanger henrettet i skogen ved SS Strafgefangenenlager Falstad. Det nøyaktige antallet ofre er ukjent. Blant ofrene var 43 nordmenn, 74 jugoslaver og over 100 sovjetiske borgere, men tallene er usikre. Andre nasjonaliteter kan også være blant de henrettede. I dagene før frigjøringen i 1945 åpnet det tyske SS en del graver for å skjule bevis. Ca. 20–25 ofre ble gravd opp, transportert til kaia og senket i Trondheimsfjorden i en utrangert båt. 



Det ble et besøk til ettertanke...




Les mer om Falstadsenteret

tirsdag 8. november 2011

Unik film fra Billefjord sjøflyhavn

En unik filmsnutt fra sjøflyhavna i Billefjord:



Denne videoen fra YouTube er gull verdt i vårt dokumentasjonsarbeide i Porsanger. Denne kom vi over ved en tilfeldighet i vår gjennomgang av tyske wochenschau/filmaviser.

Vi har også arbeidet videre med vår 3D-animasjon vedrørende sjøflyhavna. Det foreløpige resultatet ser du her:


Til glede for nye og gamle lesere legger vi opp et svært sjeldent bilde fra sjøflyhavna.

(c) Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark 2011






Unike finnmarksobjekter i Lofoten Krigsminnemuseum

 Et nylig besøk hos min gode venn William ved Lofoten Krigsminnemuseum i Svolvær viste seg å bli svært så spennende for en krigshistorieinteressert sjel. I utstillingen finnes flere objekter med direkte tilknytning til Finnmark. Et par av disse er svært så interessante. Det første er et skap/postkasse i tre som har tilhørt Friedrich Matthias som var kommandant ved Banak under krigen. Om dette er et fangearbeid vet vi ikke, men det er et objekt som absolutt har en museal verdi. Det andre objektet er et såkalt Banak-skjold i flere varianter. En detalj som er spesiell er det norske flagget på flere av skjoldene og et såkalt "arktisk" flagg på et av disse. Har du krigshistoriske objekter fra Banak? Ta kontakt!


Friedrich Matthias





Arktisk flagg
Norsk flagg
Norsk flagg






mandag 7. november 2011

D/S Argus Hamnbukt 13.august 1943



"Tyskerne bruker lave ammunisjonskasser til å samle opp hjernemasse og kroppsdeler i. Kassene har en tynn tamp å bæres i. Når en kasse er full, presser de føtter og armer ned med spaden, så de får lokket på. Da knaker det i likrestene..."
Ved kaia i Havnebukt ligger sekstusentonneren "Argus" lastet med ammunisjon. Handelsmann Lillebo har gjester. Hans sønn Sakse er hjemme med sin forlovede.
Det er kveld og gjestene har gått og lagt seg. I stuen sitter fru Lillebo ved vinduet. Handelsmannen selv går fram og tilbake. Elsa sitter i stuen, hun også, for hun skal sove der til natten. Alle rom ellers i huset er opptatt. Tyskerne har rekvirert noen soverom, så Elsas tilkommende svigerinne skal ha hennes soverom.
Fru Lillebo ser ut av vinduet. "Det e da forferdelig travelt tyskeran har fådd der på kaia! Dem spring opp og ned!" og nå hører de en merkelig lyd, det er som skudd av maskingevær. Gjestene kommer springende ned i pysjamas. Er det invasjon? Kommer russerne?
Tyskerne som bor på de rekvirerte rommene kommer springende opp trappen tar på seg hjelm og springer ut igjen. Det er noe alvorlig som hender nede på kaia. Elsa sier: "Æ skal spring opp i tredje etasje og se!" Derfra er det utsikt langt utover fjorden. Med det samme hun kommer til vinduet høres en eksplosjon. Ilden står til værs, det har tatt fyr i Argus!
Like etterpå banker den tyske havnekapteinen på døren: "Sie müssen hier weg! Schnell!!" Han har ringt til Hauptmann Mathias på flyplassen. Der Hauptmann er øverste sjef for området. Men Mathias nektet dem å senke skipet. Han skal selv komme og slukke brannen. Havnekapteinen skynder på familien Lillebo for å få dem avgårde. Det haster! Havnebukt kan gå i lufta hvert øyeblikk...
De hører den første store eksplosjonen. Det er et kraftig smell. Så kommer en eksplosjon til, like kraftig som den første. Elsa ser på klokken, den er ti over tolv. Det hagler rundt dem med biter av Argus. Like før hadde de møtt brannbilen med Hauptmann Mathias. Han må ha gått i luften, han også, nede i Havnebukt. De springer mot skogen. Men nå er det stilt. Det høres ingen eksplosjoner mer. De treffer på russefanger som er blitt sluppet løs av havnekapteinen og jaget av sted. De nærmer seg Havnebukt. Da blir det ropt til dem at de må ikke komme dit. Der er farlig ennå.

Det brenner på kaia, og der er det lagret olje og bensin. "Ja, dæm får nu snu dæm som vil", sier fru Lillebo, hun er trett og går inn i huset.










På gårdsplassen ligger noe som ligner på saueskinn, og det er ganske mye av det. Det er hud med hår på. Men i Havnebukt er det ingen sauer... Det som ligger i slike mengder på gårdsplassen kan ikke være av dyr, det må være rester av mennesker.
I kjøkkeninngangen er vinduet knust. Der ligger halvparten av et anker.
Senere fikk Elsa høre at tre soldater hadde stått der. Ankeret var kommet dumpende midt blant dem, rev av taket på kjøkkenfløyen og slo ihjel soldaten i midten.
Inne er alle dører åpne og alle rutene er blåst ut... Elsa ligger i stuen, vinduene er borte så hun hører alt som foregår ute. Det blir ingen søvn på henne. Hun kommer aldri til å glemme lyden av jernriver som raker opp menneskedeler. Hun hører soldatene snakke lavt sammen: "Her er han, og her er han." ... "Dette må være han!"
Hun kjente mange av dem som ble nevnt, de hadde jo bodd i Havnebukt i lengre tid. Så hører hun at de finner jakken til en hun alltid kranglet med og det jamrer seg inni henne. Hun angret hun hadde vært så sint på ham bestandig.
De finner nedre delen av Hauptmann Mathias. Overdelen er blåst bort. Men almanakken han har i lommen viser at det er han de har funnet. Han fikk en ærefull begravelse på den tyske kirkegården.
Tyskerne raker hele natten og hele neste formiddag. Likene som er noenlunde hele blir stablet opp langs muren til havnekontoret. Senere må muren males med rød mønje for at blodet ikke skal synes. Det er en mur av blod. De hele likene blir lagt i kister og begravd. Men alle likrestene blir raket sammen. Familien Lillebo prøver å la være å se ut av vinduene...
Tyskerne bruker lave ammunisjonskasser til å samle opp hjernemasse og kroppsdeler i. Kassene har en tynn tamp å bæres i. Når en kasse er full, presser de føtter og armer ned med spaden, så de får lokket på. Da knaker det i likrestene...
Alle på havnekontoret blir drept... Alle på brannbilen... Alle vaktene i russeleiren... Alle som hadde med lossing og lasting å gjøre gikk også i lufta.
Dagen etter holdes det en seremoni på kaia. Tyskerne holdt taler og slapp kranser i sjøen. Det var mistanke om sabotasje...
Det ble etterpå sagt at mellom nitti og hundre tyskere ble drept...


Historien er hentet fra Richard Berghs bok Det Susende Fjell III - Hakekorset over Stállocohkka















Friedrich Matthias, kommandant på flyplassen i Lakselv




Eksplosjonen ombord i D/S Argus den 13.08. 1943 har vært myteomspunnet i mange år, antallet omkomne og hva som egentlig hendte er to eksempler på dette.
Det er mitt mål å få tak i de opplysninger en trenger for å tegne et så riktig bilde som mulig av hendelsene den aktuelle natten. Det har lyktes meg å få tak i 25 navn på omkomne så langt...
Mange ble nok gravlagt uten å være identifisert.
Andre ble aldri funnet.
Her er navnene på noen av de omkomne:
BARTODZIE Franz, Unteroffizier
BIET Alfred I., Ingenieur
BRINKMANN Wilhelm, Schifffszimmermann
BÖHM August, Stabsfeldwebel
FAUDE Rudolf, Gefreiter
GÜNNEL Max, Feldwebel
HILD Eberhard, Kanonier
HOFFMANN Heinz, Bootsmannsmaat
HOMBACH Wilhelm, Unteroffizier
HÖFER Rudi, Gefreiter
JANSSEN Heinrich, Bootsmann
KUBENKA Johannes, Unteroffizier
KUHFUSS Rudolf, Unteroffizier
LAHFELD Johannes, Gefreiter
LIMMER Wihelm-Herbert, Brandmeister
MARTIN Johann, Stabsingenieur
MATTHIAS Friedrich, Oberstleutnant
MEITINGER Josef, Obergefreiter
MÖHLMANN Eduard I., Offizier
PRESCHER Werner, Gefreiter
RADTKE Franz, Hauptingenieur
SCHEID Hermann, Leutnant
STADLER Josef, Soldat
TIEFERT Friedrich, Maat
WAGNER Paul, Unteroffizier
Hendelsen i Hamnbukt var opprivende ikke bare for tyskerne, den satte sitt preg på livet til mange av de som kom til som vitner... En av mine kilder hadde lenge mareritt om hendelsen...















Deler av baugen til D/S Argus ligger oppe i fjellsiden i Hamnbukt, ankeret har dykkerklubben tatt opp og satt på en sokkel. Begge er deler av Finnmarks krigshistoriske landskap.



Foto: D/S Argus - Ingar Haukenes, Lakselv Dykkerklubb / Oberstleutnant Matthias: faksimile fra boken Luftnachrichtentruppe in Norwegen, Generalleutnant Kühne / Oversiktsbilde Hamnbukt med Argus baug nede til venstre i bildet / Ankeret fra DS Argus Begge foto: Roger Albrigtsen

lørdag 5. november 2011

Arado 232A-10 et fatalt havari









Foto: Arado 232A-10,Banak juli 1943 (Utlånt av B. Ketley)


I tiden som kommer vil vi gjennom bloggen se nærmere på deler av historikken rundt Banak, flyplassen som kom til å bli en særdeles viktig brikke i tyskernes styrkeoppbygging i nord. Fra britenes relativt korte visitt i 1940 til den fullt utbygde Fliegerhorst Banak.
Angrep  mot Atlanterhavskonvoiene, værobservasjoner og dramatikk er noen av ingrediensene.
Da Oberkommando der Wehrmacht på begynnelsen av nyåret 1940 forberedte Operasjon Weserübung (invasjonen av Norge og Danmark) fant de fort ut at Det Tredje Rikes strategiske posisjon ville styrkes betraktelig ved å ta kontroll over den nordre flanke. Ved å gjøre dette ville det, først og fremst, hindre de alliertes innflytelse i nord, i tillegg ville dette legge mulighetene til rette for en større bevegelsesfrihet for den tyske Kriegsmarine i havområdene utenfor Nord-Norge. Et tredje aspekt var muligheten for en sikker transport av jernmalm fra Narvik langs en isfri kyst.
Alt dette krevde en oppdatert værtjeneste...
En sjelden video som viser Arado 232A



Ikke noe sted i nord egnet seg bedre enn Banak som utgangspunkt for værobservasjoner, tyskernes mest erfarne værpiloten het Schütze, Rudolf Schütze.

Schütze ble mottager av ridderkorset den 24.mars 1943 og gikk ut av historien den 26.august samme år i et flammehav da flyet hans, en Arado232A-10, havarerte i Porsanger...

Undertegnede arbeider nå med å innhente dokumentasjon rundt havariet, et havari som ennå i dag sitter brent fast i minnet til en av de første som kom frem til det brennende vraket. 
En nysgjerrig og spenningssøkende ungdom...

Foto: Rudolf Schütze (Utlånt av B.Ketley)