mandag 18. april 2011

De flytende sjøflybaser






Under krigen hadde tyske Luftwaffe syv katapultskip i virksomhet, tre av disse ble bygget for Luftwaffe under krigen, de siste fire ble hentet fra Lufthansa. Disse skipene ble regelmessig benyttet som flytende baser for sjøflyene BV 138, Do 18 og Do 24 i områder som lå et stykke unna faste sjøflyhavner.

Her presenteres et par katapultskip som befant seg i våre farvann under krigen:



Westfalen Skipsverft Joh. C. Tecklenborg, Geestemünde

Sjøsatt 14.11.05

Ferdigstilt 30.12.06

Vekt 5367 BRT, 10700 tons

Dimensjoner 130,54 x 16,08 x 8.52 m

Motorer 1 stk. 4-sylinders firetakts ekspansjons-motor, 1shafts, 4 boilers, 3000 ihp, 12 knops fart

Rekkevidde, nautiske mil ? / ukjent

Bevæpning 2 stk. 20mm AA

Katapult 1 stk. 15-tonns kran, 1 stk. 14-tonns Heinkel katapult.

Mannskap 54

Historikk

Sjøsatt som S/S Westfalen (NDL, Bremen); Solgt til tyske Lufthansa AG i 1933, ombygd til katapult skip av Deschimag (AG Weser), ferdigstilt 3.5.33; Overtatt av Luftwaffe i 1940, stasjonert ved Seefliegerhorst Hörnum/Sylt; 1.5.41 videre til Trondheim; 1942 til Altafjord og i 1943 tilbake til Trondheim; Gikk på en mine 7.9.44 i Skagerrak (nær Stora Pölsan) og sank, 150 døde.

...........................









Friesenland Skipsverft Howaldtswerke, Kiel

Sjøsatt 23.3.37

Ferdigstilt 13.5.37

Vekt 5434 BRT, 11500 tonn

Dimensjoner 140,5 x 15,56 x 8,24 m

Motorer 2 stk. MAN 9 sylinders dieselmotorer, 5800 hk, 16 knop

Rekkevidde i nautiske mil er ukjent, drivstoff: 1620 ton olje

Bevæpning 4 stk. 20mm AA (luftvern)

Katapult 1 stk 20 tonns kran, 1 stk. 18 tonns Heinkel katapult.

Mannskap 49 + 34 flymannskap

Historikk:

Overtatt av Luftwaffe i september 1939, den 5. september samme år stasjoneres Friesenland ved Seefliegerhorst Hörnum/Sylt.

Videre finner vi skipet i april 1940 ved Seefliegerhorst Travemünde.

I september 1940 settes kursen mot Trondheim hvor Friesenland ligger i en kort perioden før det igjen går til Brest og senere til Bordeaux. I september 1941 er Friesenland tilbake i Trondheim. Etter rundt to måneder i Trondheim settes kursen nordover mot Tromsø hvor det blir stasjonert i perioden fra november 1941 til februar 1943 som et støttepunkt for nærværende Küstfliegergruppe.

I juli 1943 settes kursen mot Billefjord hvor Friesenland ligger som støttepunkt til Billefjord See (sjøflyhavna).

Den 19. September 1944 torpederes skipet av en russisk torpedobomber, to omkommer og skipet grunnstøter, trukket av grunnen i oktober 1944 og tauet til Bogen (Bogenbucht/Ofoten), reparert ved flytedokken der og satt inn i aktiv tjeneste november 1944.


torsdag 14. april 2011

Grønne midler





Foreningen har i dag søkt Finnmarkseiendommen (FeFo) om grønne midler til benker med bord som skal utplasseres på våre første to krigshistoriske møtesteder i Hamnbukt og ved "Klubben" i Billefjord. I tillegg har vi søkt midler til å, i samarbeid med Porsanger Historielag og RDM Porsanger Museum, rydde skog på Lasarettmoen kultursti.

Les mer om FeFos grønne midler ved å klikke her

mandag 11. april 2011

Noen historier fra Kirkenes















Foto: Kirkenes i flammer (Wikipedia Commons)


Fra Tidsskrift for Den norske legeforening sakser vi en interessant artikkel av Sivert Svane om en epidemi i 1943-1944. Drikkevannet i Kirkenes ble forurenset av avrenning fra en fangeleir:



En spennende side om Pasvikelva/Festung Kirkenes:




En dokumentar som forteller om de som flyktet fra Kirkenes:


lørdag 9. april 2011

Undervisningsopplegg for grunnskolen




Vi søker nå økonomisk støtte for å utarbeide et lokalt tilpasset undervisningsopplegg i samfunnsfag for bruk i 1.-10.klasse. Alt arbeid utføres av FKLF i samarbeid med både lokale og regionale ressurspersoner.

Her er noen utdrag fra læreplan i samfunnsfag:








Samfunnsfag 1. – 4. klasse

Historie

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin

presentere historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilete, film, modellar og digitale verktøy

skape forteljingar om menneske i fortida og snakke om skilnader og likskapar før og no

utforske kjelder og bruke dei til å lage etterlikningar av gjenstandar frå fortida




fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg

kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke











Samfunnsfag 5.-7.klasse

Historie

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

bruke omgrepet periode og vise samanhengar mellom fortida og notida ved å plassere ei rekkje historiske hendingar på ei tidsline

presentere historiske hendingar gjennom å lage to forteljingar om same hendinga, sett frå ulike ståstader

skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske tenkjer og handlar ut frå samfunnet dei lever i

utforske ulike kjelder, illustrere korleis dei kan gje ulik informasjon om fortida, og forklare korleis historikarar bruker dei til å lage historiske framstillingar










Samfunnsfag 8.-10.klasse

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis

presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar

skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar

søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt

drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i eit historisk og notidig perspektiv med elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy

................

I samarbeid med grunnskolen i Finnmark vil Krigshistorisk Landskap arbeide for et større fokus på vår nære fortid.

De fem årene med okkupasjon har preget ikke bare krigsgenerasjonen, men også de etterfølgende slekter på godt og vondt. Sterke minner bæres ofte alene av mange eldre, ved å dele tanker og erfaringer med andre vil kanskje den tyngste børen bli lettere.

Det raser mange kriger rundt om i verden i dag og vi fores mer og mer gjennom fjernsynsruten med inntrykk, mange ganger kan en nesten bli apatisk og likegyldig til hendelser i verden omkring oss. I slike tider er det spesielt viktig at den yngre generasjon får kunnskap om og opplevelse av hvilke ofre menneskene som opplevde fem år med okkupasjon måtte gjøre.

Tap av skolegang, en gjennomregulert hverdag og restriksjoner var bare noe av det som preget den vanlige mann og kvinnes hverdag under krigen.

En annen del av det hele var stadige bombeangrep, fangeleire i små bygder og en stadig usikkerhet i forhold til hva som kunne skje hvis en opponerte mot makten.

Å gi de unge førstehånds kjennskap gjennom intervjuer, blogg, tekst, bilder og guidede turen ut i det krigshistoriske landskap i Finnmark vil være et av våre viktigste mål i årene som kommer.

Vi stiller gjerne med forelesere innenfor emnet lokal krigshistorie

Kontakt roger(at)fklf.no

Referat fra styremøte

Referat fra styremøte via telefon i Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark 7.april 2011

Tilstede: Roger Albrigtsen, Bernt Isaksen, Odd-Bjørn Henriksen

Sak 1/11 Opprettelse av foreningskonto i DnBNOR

Foreningen må ha en bankkonto hvor kontingenter, støtte og andre inntekter kommer inn. Roger Albrigtsen har vært i kontakt med DnBNOR Lakselv og foreslår følgende vedtak:

”Det opprettes en foreningskonto for Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark i DnBNOR Lakselv. Som disponent settes Roger Albrigtsen.Foreningskontoen benyttes til drift.”

Vedtak:

Det opprettes en foreningskonto for Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark i DnBNOR Lakselv. Som disponent settes Roger Albrigtsen. Foreningskontoen benyttes til drift.

Orienteringssaker:

2/11 Tillatelse fra Finnmarkseiendommen

Foreningen har mottatt tillatelse fra Finnmarkseiendommen til å sette opp informasjonstavler og bord i Hamnbukt og på Klubben i Billefjord. Roger Albrigtsen er i kontakt med grunneier i Hamnbukt, grunneieren er svært positiv til tiltaket.

3/11 Bloggoppdateringer

Foreløpig er det Roger Albrigtsen og Bernt Isaksen som oppdaterer og er redaktører for bloggen vår med stadig nye innlegg. Vi er i kontakt med andre skribenter som kan dekke Øst-Finnmark, blant andre en skribent i Kirkenes.

4/11 Medlemsutvikling

Roger Albrigtsen orienterte om at det per 7.april er 22 medlemmer i foreningen, tre nye medlemmer kom til i etterkant av Nrk Brennpunkts dokumentar om Sørøya.

5/11 FKLF i media

Roger Albrigtsen presenterte vårt samarbeid med russiske historikere i Ságat. I tillegg har foreningen fått positivt fokus rundt utnevnelsen av Richard Berg som æresmedlem. Vi registrerer at krigshistorien i Finnmark får et oppsving i forhold til blant annet den kommende filmen ”Brent Jord” og fokuset på perioden rundt tvangsevakueringen.

6/11 Innkjøp av foto og litteratur

Roger Albrigtsen er godt i gang med innkjøp av krigshistoriske fotografier fra Tyskland. I tillegg er litteratursamlingen stadig økende.

7/11 Innkjøp av driftsmateriell

Det kjøpes ikke inn materiell (kontorutstyr og lignende) før søknader om økonomisk støtte er avklart våren 2011.

Lakselv 7.april 2011

Bernt Isaksen Odd-Bjørn Henriksen Roger Albrigtsen

Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark

Olderøveien 7

9700 LAKSELV

roger(at)fklf.no/www.fklf.no

Organisasjonsnummer: 996232735

tirsdag 5. april 2011

Redningsoperasjonen på Sørøya


AKTUELT:

NRK BRENNPUNKT 5.APRIL (HULEFOLKET)
-------

Kristian Husvik Skancke har skrevet en utmerket Mastergradoppgave i historie med tittelen




Redningsoperasjonen på Sørøya - Bakgrunn og strategisk kontekst.


Her er et lite utdrag:

"Redningsoperasjonen på Sørøya var en britisk marineoperasjon for å evakuere flyktninger fra Sørøya i Vest-Finnmark mot slutten av den andre verdenskrig. Den 15. februar 1945 gikk fire britiske jagere inn Galtefjorden på vestsiden av øya og inn i to av fjordene på utsiden av øya. Tre av krigsskipene hentet ut i alt 502 sivile nordmenn fra Galtefjordens sidefjorder Børfjord
og Nordfjord, og fra Storelv i Sandøyfjorden litt lengre nord. Den fjerde jageren gikk i ventemønster i området rett utenfor innløpene til fjordene. Flyktningene ble brakt først til havnebyen Murmansk i nordvest-Russland, så videre til Skottland, der de ble til etter krigsslutt. De sivile sørøyværingene hadde havnet i en uholdbar matsituasjon og ble jaget av tyske patruljer etter at de hadde unngått den tyske tvangsevakueringen av Finnmark og Nord- Troms senhøstes 1944. Operasjonen skulle egentlig ha blitt gjennomført den 14. februar 1945, men på grunn av en misforståelse ble den avlyst i siste liten. Etter at misforståelsen hadde blitt oppklart fant evakueringen sted den 15. februar 1945."

(Gjengitt etter tillatelse)

Hele oppgaven kan lastes ned her

NRK laget i 1971 en film om Sørøya og huleboerne i 1944/45 som kan sees her.


Krigshistorisk Landskap vil i tiden som kommer samarbeide med Kristian Husvik Skancke rundt historiene fra denne delen av Finnmark.