søndag 20. februar 2011

1943 - Blohm und Voss 138 C-1 Billefjord


BV 138
-et rekognoseringsfly som, tross endel problemer i første produksjon, var i bruk under hele krigen.



Den 12.07.1943 krasjet en BV 138 like etter takeoff fra Billefjord.
Piloten Karl Mohrmann (f.19.02.1915) og Karl Rössler (f.15.08.1917) omkommer, to andre besetningsmedlemmer blir skadet; Karl-Heinz Lemmerzahl og Heinrich Frölich.

Den 30.11.1943 hadde Luftflotte 5 stasjonert 8 stk. BV 138 C-1 ved Billefjord Sjøflyhavn.

I Billefjord ligger vraket av en BV 138 C-1 på ca 25 meters dyp i relativt god stand. Flyet ligger opp ned.

Det sunkne flyet i Billefjord er en av to BV 138C-1 tilh. SAGR 130, som ble senket av britiske Seafire fra 887 Sqn FAA (HMS Indefatigable) under operasjon "Goodwood III", Goodwood III var rettet mot Tirpitz og den 24. august 1944 ble angrepet utført med totalt 33 Fairey Barracuda





Fairey Barracuda

10 F6F Hellcat og 5 Vought F4U Corsair bombefly og 29 eskortefly fra Indefatigable, Formidable og Furious. Resultatet av angrepet var to treff som gjorde små skader.



Spesifikasjoner Blohm und Voss 138C-1

Vingespenn
27 meter
Lengde
19.85 meter
Høyde
5.9 meter
Vekt (tomt)
11,000 kg.
Kampklar vekt
15,480 kg.
Motorer
3 stk. Junkers 'Jumo 205D' dieselmotorer med ytelse 1,760 hk
Maks hastighet
275 km/t
Rekkevidde
3,703 km
Bevæpning
2 stk. 20 mm MG 151/20, 1 stk. MG 131, 3 stk. 150 kg. dypvannsbomber
Mannskap
6

torsdag 17. februar 2011

Havari i Billefjord 1942: Heinkel He 115 C


En rekke havari og nødlandinger skjedde i vårt nærområde under krigen.
I en serie innlegg vil vi dele noen av historiene med dere.



HE 115 C tilhørte 1.KüstenfliegerGruppe 906.
Den 28.mai 1942 styrtet flyet i Oterberget like etter at det hadde tatt av fra Billefjord Sjøflyhavn. Flyet eksploderte og alle ombord omkom.
De omkomne var:
Hptm.Walter Staack (f.27.03.1914), Lt.Peter Kruse (f.14.02.1920), Fw.Fritz Ossenkopp (f.27.09.1917) Uffz.Werner Gierling (vi har ikke klart å finne Gierling i listene over gravlagte, hva dette skyldes er usikkert.)
Se bilder fra Billefjord ved å klikke her


mandag 14. februar 2011

Den totale rasering av Finnmark

En film som viser hvor rasert Finnmark var etter brenningen i 1944/45.



Filmfotografen Sigurd Agnell fulgte gjenreisningsprogrammet i Finnmark etter krigen på nært hold, og denne filmen fra 1947 er satt sammen av hans reportasjer til Filmavisa. Da folk som hadde flyktet fra Finnmark, kom tilbake etter krigen, var synet som møtte dem ubeskrivelig: hele byer i ruiner, nakne tomter som gapende sår i landskapet, svarte brannruiner og døde husdyr. Hundrevis av broer var blitt sprengt, tusenvis av veier ødelagt og mer enn ti tusen hus brent ned til grunnen av tyskerne. over førti tusen mennesker var blitt hjemløse, og i den første tida måtte alle greie seg i provisoriske hytter og telt. Den nordnorske befolkningen var svært hardt rammet, og filmen retter en innstendig oppfordring til det norske folk om å hjelpe finnmarkingene i den store gjenoppbygningen.
Du kan også klikke her for å lese mer om tvangsevakuering/brenning

torsdag 10. februar 2011

Ringen sluttet!


Av Arvid Petterson

Under arbeidet med boka Fortiet fortid (2002 – 2008) var det naturlig og nødvendig å ta med noe fra våre nabolands krigshistorie.







Kort fortalt: Finnmark hadde tidlig en evakuering, spesielt fra Kiberg, til Sovjetunionen.

Under krigen tok mange seg over til Sverige. I oktober 1944 frigjorde sovjetrussiske soldater den østligste delen av vårt land. Etter deportasjonen av befolkningen i Finnmark og Nord-Troms høsten 1944, kunne mange overvintrende nordmenn ta i bruk boliger som sto tomme på finsk side av grensa.

Ved besøk i Petrozavodsk har jeg hatt gleden av å snakke med karelere, vepsere og ingermannlendinger. De kunne fortelle at også folk i byen opplevde tvangsevakuering.

I likhet med det som skjedde i Finland, var det landets egne myndigheter som sto for evakueringen. På norsk side var det okkupasjonsmakten som drev befolkningen vekk.

Mange i Norge var overrasket da jeg fortalte om mine språkerfaringer fra Petrozavodsk. Jeg fortalte det til en bekjent i Finland, Heikki Punnonen. Han ba meg lese Väinö Linnas Ukjent soldat, for i boka skriver forfatteren, at også finske soldater som inntok Petrozavodsk, ble overrasket over språksituasjonen.Jeg forsøkte å finne midler til å engasjere folk i intervjuarbeid i byen, men det var ikke mulig i Norge. Jeg fikk likevel fire gode hjelpere, to av dem i 20-årsalderen, til å intervjue ti personer. De oversatte intervjuene til norsk og sendte meg dem. Det de gjorde var et pionerarbeid. Lokalhistorisk arbeid er ikke vanlig der, slik det er i våre nordiske land. Heldigvis har jeg vært i stand til å betale dem for arbeidet senere.

Jeg hadde hørt at også norske ungdommer hadde samme opplevelse som finske soldater. Dessverre fikk jeg ikke noen til å bekrefte det, før boka ble utgitt i 2008.

Ett år senere satt jeg sammen med en av dem som vervet seg i Tana, vinteren 1944-45.

Og da kom historia: Erling Skogen (1926 – 2010) hadde sammen med andre gått østover på ski fra Børselv til Tana høsten 1944. Der vervet ungdommene seg i den norske styrken som var kommet fra Skottland via Murmansk 11. november. Børselvingene ble boende en stund sammen med de norske, men også russiske soldater, i en bunkers. Og Børselv-guttene kunne snakke med flere av de russiske soldatene. De var fra Karelen.

Se et intervju med Arvid Petterson ved å klikke her

Kjøp Arvid Pettersons bok ved å klikke her

lørdag 5. februar 2011

Tildeling av æresmedlemskap til forfatter og folkeminnesamler Richard Bergh


Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark har den 5.februar 2011 besluttet å tildele æresmedlemskap i foreningen til Richard Thorolf Bergh.


Richard Berghs flerårige arbeid med innsamling av muntlige overleveringer i Finnmark har på en fortjenestefull måte satt fokus på den menige mann og kvinnes opplevelse av den mest dramatiske periode i Finnmarks nyere historie.

Okkupasjonen, krigshandlinger og tvangsevakueringen har satt sine spor, spor som også preger dagens foreldregenerasjon i Finnmark.


Richard Berghs arbeid har dannet et uvurderlig grunnlag for kommende generasjoners forståelse av en hverdag under fremmed styre.

Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark har som oppgave å dokumentere, bevare og formidle Finnmarks krigshistorie.

Richard Berghs bøker er en skattekiste for videre forskning.

Det er med glede vi tildeler Richard Bergh æresmedlemskap i Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark.

På vegne av foreningen:

Roger Albrigtsen, Lakselv

Kontakt: roger(at)fklf.no

Foto: Privat

Les mer om Richard Bergh ved å klikke her

fredag 4. februar 2011

Bokprosjektet/The book project


Frilansjournalist og forfatter Roger Albrigtsen arbeider for tiden med en bok som tar for seg Porsangers krigshistorie, boken har arbeidstittel:

Krigshistorisk Landskap -
Minnene lever
Porsanger 1940-1945



Prosjektet er støttet av Fritt Ord og vil bli ferdigstilt i løpet av 2012.

Forfatteren vil i årene som kommer arbeide videre med Finnmarks mange krigshistoriske landskap.

Inspirasjonen til det omfattende arbeidet hentes fra et brennende ønske om å fortelle historiene som aldri ble fortalt.

"Vi snakket aldri om krigen hjemme hos oss..."

Author/freelance journalist Roger Albrigtsen is currently working on a book that deals with the landscapes of war in Finnmark, Lapland.
The book with the working title: Landscapes of war - The memories live on - Porsanger 1940-1945 is sponsored by The Norwegian Freedom of Expression Foundation.

The author will in years to come work on Lapland's many landscapes of war.

The inspiration for the extensive work is by the author taken from a burning desire to tell stories that were never told.

"We never talked about the war at home ..."