tirsdag 21. desember 2010

"Russerhaugen" 1942 - luftkamp over Kunes


I Finnmarksnaturen ligger gjenstander fremdeles
mer eller mindre skjult i terrenget,
blant annet spor etter dramatiske hendelser.
Her er historien om en av dem...

Bruddstykker hørtes gjennom larmen (…): - Angripes bakfra…. - En brenner… - Angrep fra høyre… - Styrter… Plutselig gikk den store maskinen til regimentskommandøren i stykker; stråler av ild slo inn i flyet og kuttet halen av som med en kniv. Major Krylovs bombefly dreide seg straks med kabinen ned. Flyet begynte å falle, ute av kontroll.

– Utdrag fra boken ”Du har krigskamerater i nord” skrevet av den russiske militærhistorikeren Vasili I. Minakov.

En fottur ut i det krigshistoriske landskapet

Jeg er på tur oppover i terrenget i nærheten av elven Vuonaljåkka, ikke langt fra Kunes i Lebesby kommune. Foran meg ligger den siste kneika, er endelig fremme ved målet; Russerhaugen. Jeg har vært i området tidligere i forbindelse med en jakttur, men visste lite om dramatikken som utspant seg en sommerdag i 1942.

Navnet fikk denne høyden/platået etter at et av tre russiske fly i angrep mot Banak ble skutt ned av tyske jagerfly. Noen av de dramatiske historiene rundt nedskytingen fortalte at de fire om bord forsøkte å hoppe ut, men flyet hadde for lav høyde… De ble hengende i trærne. Andre historier forteller om at de norske veiarbeiderne i området kom til og konstaterte at det hang deler av menneskekropper i trærne og at hele området var avsvidd etter et voldsomt havari. Mannskapet besto av Aleksej Vasilevich Krylov, Grigorij Juljevich Vering, Mikhail Ivanovich Vakhnin og Boris Sergeevich Makeev. Flyet ble skutt ned av den tyske piloten Helmut Kischnick.




En levende beskrivelse av det som utspant seg er hentet fra

Richard Bergs bok ”Mørketid 1944”:

”Det er den 2.juli 1942. Mikkel Tornvik er alene hjemme. Kona hans, Inga, er på besøk hos slektninger i Karasjok. Det er lys natt. Han ligger og sover.

Da høres et forferdelig rammel av fly. Det durer av fly over Kunes! Mikkel farer opp av senga og ut for å se. Over Stuorraskài´di velter svart røyk. Et russisk bombefly er på vei østover.

Bak det kommer ett til, og det bakerste flyet brenner. Og der styrter det!

Det går som et kors på hodet mot jorden. Det lyser en eksplosjon, og røyk velter opp.

To tyske jagere kommer. De forsvinner bak Stuorraskài´di på jakt etter det russiske flyet som holder på å slippe unna. ”Ja,” tenker Mikkel som står på tunet: ”No e det ikke mer å se.” Han går inn igjen. Da høres flyrammel på nytt. Russeren har vel vært og bombet flyplassen på Banak i Porsanger. Nå er han på flukt med tyske jagere etter seg. Han setter utover Laksefjord. Han flyr på skrå nedover til han bare er noen meter over vannflaten, og den høyden holder han utover fjorden.

I nord står nattsola lavt på himmelen. Skuddene fra jagerflyene blinker som sølvtråder i solskinnet. Senere får Mikkel høre at russeren har reddet seg. Flyet var kommet like over Batteriet på Brattholmen, men så raskt at tyskerne ikke rakk å skyte. Jagerne hadde forfulgt det til Bondøya. Men der snudde de og lot russeren fortsette alene. Da forandret russeren kurs igjen, fløy innover Ifjord og fortsatte mot øst over fjellet.

Men to russiske fly var skutt ned. Det som Mikkel hadde sett styrte, falt på Stuorraskài´di, det andre i nærheten av Vuonaljåkka. Ved Vuonaljåkka lå en brakke for veiarbeidere. De holdt på med vedlikeholdsarbeid ikke langt fra stedet hvor flyet styrtet. Sivilbefolkningen fikk forbud mot å gå dit flyene falt ned. Men veiarbeiderne gikk dit likevel. Det var et stort bombefly som var falt ned. Og rundt i terrenget lå sunnrevne lik.

Mikkel var også der oppe. Han fant en avrevet venstrehand halvannet hundre meter ifra flyet. Likene manglet hode. Folk lette og lette, men hodene fant de ikke. Fire lik lå ved flyet, femtemann – han som hadde hode – lå et stykke unna. Han hadde klart å få ut fallskjermen. Men høyden må ha vært for lav, fallskjermen hadde ikke foldet seg ordentlig ut.

Russeren med fallskjerm var godt kledd, antagelig var han kapteinen på flyet. Han hadde ikke støvler på bena, han hadde vel sparket dem av seg for å bli lettere. Den ene støvelen ble funnet. Det var en flott skinnstøvel, folk mente at den måtte være av ulveskinn. Og han hadde skinnbukser på seg, og skinntrøye og skinnjakke. Under armen holdt han fast på en veske, men ingen torde gå og ta den ifra han. Den ble liggende der til tyskerne fant ham. De andre flyverne lå forbrente og hodeløse ved flyet…”.

Stuorraskài´di

”Kosisjenko holdt sin maskin inntil Zubkovs maskin. [De] fortsatte kampen til tross for at styrken ikke var i deres favør. Flyet til Zubkov ble skadet. [Kosisjenko] forsøkte å dekke Zubkov. Skytterne forsvarte seg mot de angripende Messerschmittene, men Zubkovs skjebne ble til slutt beseglet av en skuddsalve. Bombeflyet mistet høyde, traff fjellet og eksploderte..."

Flyet hadde følgende besetningsmedlemmer:

Kaptein Pavel Dimitrijevitsj Zubkov

Kaptein Gavril Dimitrievitsj Joshkin (navigatør)

Sersjant Fjodor Aleksandrovitsj Mikailsjenko (telegrafist/skytter)

og Sersjant Ivan Ivanovitsj Maltsjev (skytter)



Major Aleksej Vasilevitsj Krylov var sjef for Den Særskilte Sjøflygruppens (OMAG) 35. mine- og torpedoflyregiment ( 35.MTAP) og ankom Nord-Russland i juni 1942.

Før dette var han sjef for Stillehavsflåtens 4. flyregiment ( 4.AP).

Krylov falt i luftkampen over Kunes 2. juli 1942. Flyet hans styrtet nær Vuonaljohka.






Hva skjedde med de omkomne?

Tyskerne samlet sammen restene av den døde besetningen fra flyet ved Vuonaljohka og fraktet dem bort. Besetningen fra flyet på Stuorraskái’di ble begravet på stedet av en gruppe norske veiarbeidere, som var på arbeid i nærheten. Etter krigen ble de gravd opp og flyttet til den sovjetiske krigskirkegården på Tjøtta.

Fotos:

Portrett av Major Aleksej Vasilevitsj Krylov: utlånt av Rune Rautio

Illustrasjonsfoto Messerschmitt Bf 109

Illustrasjonsfoto Ilyushin DB-3 / IL 4

Alle vrakfoto: Leif Y. Wallenius

1 kommentar: