søndag 31. oktober 2010


"Etter å ha sett viktigheten med å formidle historie til den oppvoksende slekt, og spesielt den nordnorske, er det av utstrakt viktighet å være i nært samarbeid med enkeltpersoner og organisasjoner i landsdelen for å få dette til. Erfaringer gjort med Krigshistorisk landskap i Ofoten og Sør-Troms regionen håper vi kan bli brukt til å skape noe lignende i Finnmark"
- Ulf Eirik Torgersen, Daglig leder ved Narviksenteret


Arbeidet med Krigshistorisk Landskap er et flerårig prosjekt hvor mange impliserte parter vil komme til underveis.

Vi har allerede gleden av å ha med oss Narviksenteret -Nordnorsk stiftelse for historieformidling, menneskerettigheter og fredsbygging.

Besøk et kulturminne

Evakueringshula i Lille Lerresfjord

Da tyskerne ga ordre om tvangsevakuering av innbyggerne i Finnmark og Nord-Troms høsten 1944, var det hele 25.000 som rømte unna og søkte tilflukt i huler, telt og gammer for kortere eller lengre tid.

Evakueringshulen i Løkengdalen i Lille Lerresfjord ble bygd i løpet av noen få dager da ordren om tvangsevakuering ble kunngjort. Inntil en stor stein ble det satt opp en provisorisk vegg av bjørketrær og torv. Rommet ble gjort større ved at bunnen under helleren ble gravd ut. Det ble laget køyesenger, og man tok med seg vedovn, ulltepper, kopper og kar og andre ting man trengte, fra hjemplassen.

I alt 10 personer bodde i den lille hulen fra november 1944 til vinteren/våren (mai) 1945.

Turen inn til hulen tar omkring 1 time på godt synlig sti i ulendt terreng. Det finnes to stier som man kan gå. Begge er merket med skilt i Lerresfjord. Solid fottøy anbefales.
Lille Lerresfjord ligger i Alta kommune ca 90 km NV for Alta tettsted.

Hulen er restaurert med tilskudd fra Finnmark fylkeskommune.

fredag 29. oktober 2010

Tvangsevakueringen

Arvid Petterson om følgene av tvangsevakueringen, les mer her.



Lokalhistoriewiki.no skriver dette:
Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms var et sentralt ledd i den tyske tilbaketrekningen i Nord-Norge i oktober 1944. På grunn av russisk framrykking gav Hitler i begynnelsen av måneden ordre om å trekke alle tyske styrker i Nord-Finland og Finnmark tilbake til en linje ved Lyngen i Nord-Troms. I forbindelse med dette ble det bestemt av befolkningen skulle tvangsevakueres, og at «den brente jords taktikk» skulle anvendes.


Øverstkommanderende i området var generaloberst Lothar Rendulic, som kort tid før hadde fått kommandoen over 20. Gebirgsarmee. Den første ordren fra Hitler gikk ut på at han skulle trekke tilbake styrkene. Dette ble satt i gang omtrent samtidig som sovjetiske styrker angrep langs hele Murmanskfronten den 7. oktober.

I Finland ble den brente jords taktikk straks tatt i bruk. For Norges del var dette ikke militært påkrevd, og man trengte betydelige ressurser for å gjennomføre ordren. Men den 28. oktober kom førerordren om at alle innbyggere øst for Lyngen-linjen skulle flyttes med tvang, og at alle hus skulle brennes. Det går fram av ordren at Josef Terboven hadde presset den fram. Ordren lød:

På grunn av befolkningens ringe beredvillighet til frivillig evakuering har der Führer samtykket i Reichkommisars forslag og befalt at hele den norske befolkning østenfor Lyngenfjord for sin egen sikkerhets skyld skal tvangsevakueres og alle boliger nedbrennes, resp. ødelegges. Øverstkommanderende for Nord-Finland er ansvarlig for at Führerbefalingen gjennomføres hensynsløst. Medlidenhet med befolkningen er ikke på sin plass.


Ledende offiserer rapporterte til Rendulic at de hadde mer presserende oppgaver enn å jage sivilbefolkningen og oppsøke ethvert hus for å brenne det. I Nord-Finland hadde den brente jords taktikk en effekt, men en fullstendig ødeleggelse i Finnmark var fra et militært ståsted ikke nødvendig. Enkelte områdekommandanter lot derfor noen få familier være igjen i sine hus og med sine matlagre. Dette medførte en betydelig risiko for dem, da man ikke kunne forvente å komme levende fra å ignorere en førerordre dersom man ble tatt. 40 000 til 45 000


Fra offisielt norsk hold kom en oppfordring til ikke å samarbeide. Den 30. november talte kronprins Olav til befolkningen over radio, og sa «Adlyd ikke fiendens evakueringsordre. Stikk dere bort når tvangsevakueringa er forestående. Gjem dere på sikre steder.» Så mange som 20 000 til 25 000 klarte å stikke seg vekk. De fleste hus var ødelagt, så de fikk en kummerlig tilværelse i huler og på vidda. Noen overlevde ved å snekre seg små krypinn av planker fra nedbrente bygninger for å dekke over jordhuler. Noen få klarte å bygge seg godt kamulflerte hytter som gikk i ett med terrenget. Men alle måtte holde ut kulde og mangel på alle fornødenheter. Barn og eldre døde som følge av mangel på medisin. De som overvintret i Finnmark og Nord-Troms ble kjent som «huleboere».

Omfanget av ødeleggelsene var enormt.
Blant det som gikk tapt var:


  • 12 000 bolighus
  • 4700 fjøs og uthus
  • 230 bygninger for industri og håndverk
  • 420 forretninger
  • 306 fiskebruk
  • 53 hoteller og gjestgiveri
  • 106 skoler
  • 60 bygninger for offentlig administrasjon
  • 21 sykehus og sykestuer
  • 140 forsamlingshus
  • 27 kirker
  • veier, 350 broer, kaier, båter, telefonstolper, brønner, 118 el.verk og ca. 180 fyrlykter.
  • Til sammenlikning ble det i resten av landet ødelagt omtrent 4000 bolighus i tiden 1940-45. Av disse var 380 boliger i Bodø, og 156 totalskadde og 940 delvis skadde boliger i Narvik.

40% av de evakuerte reiste hjem allerede sommeren 1945, og i løpet av 1946 var 90% tilbake. Gjenreisningen kom i gang over hele landet, men ingen andre steder var det så store utfordringer som i Finnmark og Nord-Troms. Prosessen ble styrt fra Finnmarkskontoret i Harstad. Folk var svært arbeidsvillige, og det var en del ublide møter mellom finnmarkinger som ville ha tak over hodet og byråkratiet som bremset opp ting, men stort sett ble gjenreisningen preget av sterk dugnadsånd og innsatslyst. Firmaer kom også til for å gjenetablere næringslivet så det gikk å få et levebrød. Blant de første firmaene, som gjorde en stor innsats under gjenreisningen, var Vestlandske Petroleumscompagnie, senere kjent som Norsk Esso. De sørget for drivstoff som var helt nødvendig for at arbeidet skulle kunne gå sin gang, og for at fiskeflåten skulle kunne komme i gang igjen. Fra 1947 begynte en enorm vekst i fisket utenfor Finnmark, hele 20–30% vekst hvert år lang inn i 1950-årene.

Gjenreisningsprosessen er dokumentert og vises fram på Gjenreisningsmuseet i Hammerfest.
Klikk her for å se film om Finnmark i 1946. Her er bl.a. følgende steder filmet: Alta, Hasvik, Repparfjord, Honningsvåg, Kolvik, Lakselv, Karasjok. 


søndag 17. oktober 2010

Lasarettmoen

Under vann siden 1944...

Krigshistorisk Landskap lokaliserte og hentet opp
et 200 liters bensinfat ved Lasarettmoen

Lasarettmoen

"Lasarettmoen ligger 2 km ovenfor Skoganvarre imot Karasjok. Lasarettmoen ligger på vestsiden av elva forbundet med via en en hengebro til en parkeringsplass ved E6. Her kan du se ruinene etter et av de største feltsykehusene Wehrmacht hadde i Finnmark. Anlegget var ikke fullført da tyskerne trakk seg tilbake fra Finnmark høsten 1944. De satte da fyr på, og sprengte anlegget. Området ligger urørt slik det ble forlatt og ruinene etter brakkene, rester av senger, ovner, rør og bygningsdeler er fremdeles synlig. Her ble mange soldater fra Østfronten behandlet, men også sivilbefolkningen fikk behandling. Det var også enkelte russiske krigsfanger her. Det var opptil 70 000 soldater på det meste i Porsanger på slutten av andre verdenskrig. Informasjonsskilt er plassert ved parkeringsplass ved E6."

Kilde: Wikipedia


Følger du stien fra parkeringsplassen kommer du inn i et område som fra krigens dager har ligget nesten urørt. Da anlegget ble forlatt i 1944 var det til sammen fire større brakker samt en rekke andre mindre bygninger her. Videre var det et 60 meter langt tilfluktsrom som var forbundet med brakkene gjennom underjordiske ganger.

I dag er Lasarettmoen tilrettelagt for besøkende og deler av veianlegget inne på området er tilgjengelig til fots. Fra en ca. 600 m lang, todelt sti vil du se jordvollene der brakkene har stått og innenfor disse ses rester av senger, et bad, ovner, rør og bygningsrester. Vær oppmerksom på at det er forbundet med fare å gå utenfor stiene. Rundt omkring på området ligger gjenstander som kan være til skade. Små barn og hunder må holdes under oppsikt. Det er ikke tillatt å fjerne noe fra anlegget.

Kilde: Porsanger Kommune

Karasjok



Karasjok har en historie som er dramatisk i likhet med så mange andre steder her i Finnmark.

I Karasjok står den gamle kirken ennå og det var det eneste bygget som sto igjen etter brenningen av kirkestedet.
Bilder av den gamle hengebruen etter krigen kan sees her.





22 politisoldater omkom 1. mai 1945 i en tragisk mineulykke i Karasjok.
NRK innslaget starter 08:26 ut i sendingen.

Mer om mineulykka finner du på Finnmark under Hakekorset.





Begge foto: Roger Albrigtsen